Det har vært mandag i hele dag og jeg har hatt fri. Likevel er det noen dager hvor det er så innmari vanskelig å komme seg ut av leiligheten at det er irriterende, frustrerende og idiotisk på samme tid. Jeg var jo så innstilit på å trene i dag tidlig, tenker jeg og skjønner ikke hvor motivasjonen ble av. Jeg har kommet til et veiskille der det står mellom to valg, å dra seg på trening eller å droppe det – ta det i morgen. Det ble til slutt en happy ending på denne dagen siden jeg kom meg på trening bare ved hjelp av ett sekuds super-motivasjon-tankegang som plutselig inntraff. Er det ikke rart? Det var bare en tanke som skulle streife gjennom og jeg var klar til å gå. Man blir litt bortskjemt på tid når man har ferie. Alt ligger plutselig på vent, nettopp fordi jeg kan la det ligge. Jeg er ikke vant til å ha så mye tid på meg til å gjøre ting, eller ferie som man kaller det, så jeg føler meg helt forferdelig hvis jeg ikke har gjort minst én fornuftig ting i løpet av dagen. Gå ut med søpla, gå ut i det hele tatt, vaske klær, brette klær, ta oppvask, dra på trening, støvsuge, vaske, ringe en venn – lista er lang, så jeg har mange valg å velge mellom. Er det derfor det lett blir til at ingenting av disse tingene blir gjort, når både lista er lang og tiden er lang? Jeg kan velge mellom så mye og jeg kan bruke så lang tid på å velge det. Enten det, eller så har jeg bare hatt en dag der det er deilig å ikke gjøre noe som helst, men så nytes det ikke likevel siden jeg tenker på alt det jeg burde gjøre når jeg først har så god tid på å gjøre det. Det er så enkelt å gjøre fornuftige ting i den vanlige hverdagen, tiden går fort, alt går i ett, og før du vet ordet av det slukker du lyset og legger deg etter en lang, travel, pliktoppfyllende dag. Kan ikke være sunt for meg å ha fri i lengre perioder, jeg drukner av dårlig samvittighet, føler meg lat, noe jeg ikke er. Føler meg rett og slett ikke som meg selv. For mye av det gode. Fri er deilig det, men jeg er en person som trenger flest dager fylt med mening og fornuftighet. Da smaker de late dagene bedre. Ikke rart jeg blir gal av meg selv når jeg har dager med null motivasjon samtidig som jeg har god tid på å kjenne på den manglende motivasjonen. I morgen skal jeg på jobb, så da blir det god stemning i tankene mine – å jobbe generelt er bra.
